DROPS Metaverse

Virtuell virkelighet (VR) er et datagenerert, simulert miljø som kan oppleves gjennom sansene - syn, hørsel, berøring og noen ganger til og med lukt.

VR-teknologi kombinerer maskinvare og programvare for å skape oppslukende, interaktive opplevelser for brukeren. Et område der VR har vist seg særlig nyttig, er sikkerhetsopplæring, fordi de ansatte kan øve og lære i et kontrollert miljø som kan simulere et bredt spekter av scenarioer.

Sikkerhetsopplæring med VR kan være en effektiv måte å lære ansatte å håndtere potensielt farlig utstyr eller farlige stoffer på en sikker måte, og å opptre riktig i nødsituasjoner. For å lage en VR-opplevelse bruker utviklerne spesialisert programvare til å bygge en 3D-modell av det virtuelle miljøet. Deretter kan de legge til elementer som teksturer, lys og interaktive objekter, og programmere hvordan miljøet skal oppføre seg. Når brukeren tar på seg VR-briller og går inn i det virtuelle miljøet, følger sensorene i brillene bevegelsene og justerer bildet deretter, slik at det oppstår en følelse av å være til stede.

Det finnes flere typer VR-maskinvare, blant annet VR-briller, hansker og enheter for haptisk tilbakemelding, som lar brukeren samhandle med det virtuelle miljøet på en mer realistisk måte. VR-briller, som Oculus Quest eller HTC Vive, bæres på hodet og har skjermer foran øynene som viser den virtuelle verdenen. De fleste VR-briller har også innebygde hodetelefoner for lyd. VR-brillene inneholder en rekke sensorer som følger brukerens bevegelser og orientering. Blant disse sensorene er akselerometre, gyroskoper og magnetometre, som måler henholdsvis akselerasjon, vinkelhastighet og magnetisk feltstyrke. Brillene har også ett eller flere kameraer som brukes til å spore brukerens posisjon og orientering i den fysiske verdenen. Når brukeren beveger hodet eller kroppen, registrerer sensorene i VR-brillene bevegelsen og sender informasjonen videre til datamaskinen.

Datamaskinen oppdaterer så det virtuelle miljøet slik at det stemmer med brukerens bevegelser, og skaper en illusjon av å være fullstendig oppslukt av en virtuell verden. Enkelte VR-systemer bruker i tillegg annen maskinvare, for eksempel hansker eller enheter for haptisk tilbakemelding, slik at brukeren kan samhandle med det virtuelle miljøet på en mer realistisk måte. En VR-hanske kan for eksempel ha sensorer som registrerer fingerbevegelsene og lar brukeren ta på og håndtere virtuelle objekter. På samme måte kan en enhet for haptisk tilbakemelding bruke vibrasjoner eller andre følbare signaler til å skape en følelse av berøring eller kraft i den virtuelle verdenen.

I frittstående briller som Meta Quest, som vi først og fremst bruker til DROPS Metaverse, er grafikkbehandlingen integrert i brillene, slik at det ikke trengs noen ekstra datamaskin. Det gjør hele oppsettet rimeligere, enklere å bruke og mer mobilt. Ulempen er at den integrerte prosessoren ikke er like kraftig som den man finner i store, dedikerte datamaskiner. Resultatet er noe lavere grafisk kvalitet.

Kort sagt kombinerer VR-teknologi spesialisert maskinvare og programvare for å skape oppslukende, interaktive opplevelser for brukeren. Ved å følge brukerens bevegelser og justere det virtuelle miljøet deretter skapes illusjonen av å være fullstendig til stede i en virtuell verden. VR har vist seg særlig nyttig i sikkerhetsopplæring, fordi de ansatte kan øve og lære i et kontrollert miljø som kan simulere et bredt spekter av scenarioer.

Utvidet virkelighet (AR) og virtuell virkelighet (VR) kan begge brukes til opplæring i en rekke bransjer, som utdanning, helsevesen og industriproduksjon.

Begge teknologiene gir oppslukende og interaktive læringsopplevelser som kan være mer effektive enn tradisjonelle metoder som forelesninger eller lærebøker. Det er likevel noen viktige forskjeller mellom opplæring med AR og opplæring med VR som er verdt å vurdere når man skal velge teknologi:

Opplæring med AR går som regel ut på å legge digital informasjon eller simuleringer oppå den virkelige verdenen, slik at brukeren ser og kan samhandle med begge deler samtidig. Det er nyttig for oppgaver som utføres på virkelige objekter eller virkelig utstyr, siden brukeren både ser og kan håndtere de fysiske og de digitale elementene.

Opplæring med VR plasserer brukeren fullstendig inne i et digitalt miljø, der den virkelige verdenen ikke er synlig i det hele tatt. Det er nyttig for oppgaver som krever simulerte miljøer eller scenarioer, for eksempel simuleringer av farlige forhold eller av innsats i nødsituasjoner. Opplæring med VR er også nyttig for å øve på ferdigheter eller prosedyrer som er vanskelige eller umulige å gjenskape i virkeligheten.

Til syvende og sist avhenger valget mellom AR og VR av de konkrete læringsmålene og hvilke ressurser som er tilgjengelige. Begge teknologiene kan være effektive i ulike situasjoner, og det er fullt mulig å bruke både AR og VR i ett og samme opplæringsprogram.

Det er noen viktige forskjeller og fordeler mellom 3D og 360-graders virtuell virkelighet (VR) i sikkerhetsopplæring.

3D-VR er et virtuelt miljø som bygges med programvare for 3D-modellering og vises i VR-briller eller på en skjerm. 3D-VR kan gi en mer realistisk og oppslukende opplevelse enn tradisjonelle 2D-metoder, fordi brukeren kan se seg rundt og samhandle med det virtuelle miljøet på en mer naturlig måte.

360-graders VR er et virtuelt miljø som bygges av 360-graders videoopptak eller bilder. Denne typen VR lar brukeren se seg rundt i alle retninger, som om han eller hun står midt på et virkelig sted. 360-graders VR er særlig nyttig i opplæring på virkelige scenarioer, fordi brukeren opplever stedet som om han eller hun faktisk var der.

Både 3D-VR og 360-graders VR gir flere fordeler i sikkerhetsopplæring: kunnskapen sitter bedre og overføres lettere til praksis, engasjementet øker, og øvingen skjer i et trygt og kontrollert miljø. Det er likevel noen viktige forskjeller mellom de to typene VR.

En fordel med 3D-VR er at det gir større mulighet for tilpasning og kontroll over det virtuelle miljøet. Utviklerne kan lage en 3D-modell av et hvilket som helst sted eller scenario og programmere hvordan miljøet skal oppføre seg, noe som åpner for et bredt spekter av opplæringsmuligheter. 360-graders VR er derimot begrenset til stedet og scenarioene som er fanget i videoopptakene eller bildene.

En annen fordel med 3D-VR er at det kan være mer oppslukende og realistisk enn 360-graders VR. Med 3D-VR kan brukeren se seg rundt og samhandle med det virtuelle miljøet på en mer naturlig måte, og det gir en sterkere følelse av å være til stede. 360-graders VR kan til sammenligning oppleves mindre realistisk, siden det er begrenset til videoopptakene eller bildene som er tatt opp.

Kort sagt kan både 3D-VR og 360-graders VR være nyttig i sikkerhetsopplæring, avhengig av virksomhetens mål og behov. 3D-VR gir større grad av tilpasning og kontroll over det virtuelle miljøet, mens 360-graders VR lar brukeren oppleve virkelige steder som om han eller hun faktisk var der. DROPS Metaverse bruker begge teknologiene i opplæringsscenarioene.

Virtuell virkelighet (VR) kan brukes til et bredt spekter av sikkerhetsopplæring, blant annet:

• Håndtering av farlige stoffer: VR kan simulere situasjoner der ansatte må håndtere farlige stoffer på en sikker måte, for eksempel kjemikaliesøl eller lekkasjer. Slik lærer de ansatte å bruke verneutstyret riktig og å følge nødprosedyrene.
• Innsats i nødsituasjoner: VR kan simulere nødsituasjoner som brann eller akutt sykdom, og lære de ansatte hvordan de skal opptre. Slik lærer de å evakuere en bygning trygt eller å gi førstehjelp.
• Sikker bruk av utstyr: VR kan brukes til å lære ansatte å betjene utstyr som gaffeltrucker eller tungt maskineri på en sikker måte. Slik lærer de å bruke betjeningsorganene riktig og å følge sikkerhetsprosedyrene.
• Arbeid i høyden: VR kan simulere situasjoner der ansatte må utføre arbeid i høyden, for eksempel på stillas eller i en personløfter. Slik lærer de å bruke fallsikringsutstyr trygt og å følge riktige prosedyrer.
• Førstehjelp og HLR: VR kan lære de ansatte å utføre førstehjelp og hjerte-lungeredning (HLR) i et simulert miljø, slik at de får øve på disse ferdighetene i trygge og kontrollerte omgivelser.

Kort sagt kan VR brukes til et bredt spekter av sikkerhetsopplæring: håndtering av farlige stoffer, innsats i nødsituasjoner, sikker bruk av utstyr, arbeid i høyden og førstehjelp og HLR.

Bevegelsessyke i virtuell virkelighet (VR) oppstår når det man ser, kommer i konflikt med det likevektsorganet i kroppen registrerer. Likevektsorganet, som sitter i det indre øret, bidrar til å holde balanse og orientering ved å registrere hodets akselerasjon og vinkelhastighet. Når man beveger hodet eller kroppen, sender likevektsorganet signaler til hjernen om kroppens bevegelser, og hjernen bruker disse signalene til å tolke kroppens posisjon og orientering i rommet.

I VR følger sensorene i brillene brukerens hodebevegelser og justerer bildet deretter, slik at det oppstår en illusjon av å være fullstendig til stede i et virtuelt miljø. Hvis sensorene i brillene ikke er helt riktig kalibrert, eller hvis VR-programvaren ikke går jevnt, kan hjernen få motstridende informasjon om kroppens posisjon og bevegelser. Det kan gi svimmelhet, desorientering eller kvalme, som til vanlig kalles bevegelsessyke.

Flere forhold kan bidra til bevegelsessyke i VR. Ett av dem er bildefrekvensen på VR-skjermen, altså hvor mange ganger i sekundet bildet oppdateres. Er bildefrekvensen for lav, kan bildet virke hakkete eller forsinket, og det kan utløse bevegelsessyke. På samme måte kan hjernen få motstridende informasjon om kroppens posisjon og orientering hvis sensorene i VR-brillene ikke følger brukerens bevegelser nøyaktig.

Et annet forhold som kan bidra til bevegelsessyke i VR, er hvordan det virtuelle miljøet er utformet. Er miljøet for komplekst eller har for mye visuell støy, kan det bli overveldende for hjernen og gi bevegelsessyke. På samme måte kan hjernen få motstridende informasjon, og bevegelsessyke oppstå, hvis det virtuelle miljøet ikke gjengir fysikkens lover riktig eller ikke følger brukerens bevegelser på en realistisk måte.

Det finnes flere måter å redusere risikoen for bevegelsessyke i VR på. Én er å sørge for at maskinvaren og programvaren er riktig kalibrert og fungerer som den skal. Det er også viktig å ta pauser og la øynene og hjernen omstille seg til den virkelige verdenen etter bruk av VR. I tillegg bør brukerne starte med korte VR-økter og gradvis øke varigheten etter hvert som de blir vant til teknologien. Til slutt bør brukerne følge med på kroppens signaler og avslutte bruken av VR hvis de begynner å bli svimle eller kvalme.

Fjernopplæring med virtuell virkelighet (VR) lar folk lære og øve på nye ferdigheter fra et annet sted, ved hjelp av VR-utstyr og programvare. Det er særlig nyttig for virksomheter som har ansatte spredt på flere lokasjoner, eller som skal lære opp mange samtidig.

Fjernopplæring med VR gjennomføres vanligvis i disse trinnene:

1. Instruktøren eller virksomheten setter opp VR-utstyret og programvaren på et eget sted, for eksempel et opplæringssenter eller et virtuelt klasserom.
2. Deltakeren eller eleven får VR-utstyr og programvare der han eller hun befinner seg, for eksempel hjemme eller på kontoret.
3. Instruktøren og deltakeren kobler seg til VR-miljøet med utstyret og programvaren, og lager avatarer som representerer dem i det virtuelle miljøet.
4. Instruktøren leder opplæringsøkten fra sitt eget sted og bruker VR-miljøet til å presentere innhold, vise ferdigheter og gi tilbakemelding. Instruktørens avatar kan samhandle med deltakerens avatar i VR-miljøet, slik at de kan snakke og arbeide sammen som om de var på samme sted.
5. Deltakeren øver og lærer nye ferdigheter i VR-miljøet, med veiledning og tilbakemelding fra instruktøren.

Kort sagt gjør fjernopplæring med VR det mulig for virksomheter å gjennomføre opplæring på avstand, ved at VR-teknologien og avatarene skaper et virtuelt miljø der deltakerne kan lære og øve på nye ferdigheter. Det er en rimelig og praktisk måte å gi opplæring til ansatte som befinner seg på ulike lokasjoner, eller som ikke har mulighet til å reise til et opplæringssenter.

Metaverset, også kalt et virtuelt fellesrom, er blitt beskrevet som internettets neste utviklingstrinn. Det er et felles virtuelt rom som oppstår når virtuelt forsterket fysisk virkelighet og fysisk vedvarende virtuelle rom smelter sammen, og det omfatter summen av alle virtuelle verdener, utvidet virkelighet og internett. Metaverset forbindes ofte med virtuell virkelighet (VR) og andre oppslukende teknologier, fordi brukeren der kan oppleve et fullstendig omsluttende, digitalt skapt miljø. Metaverset er likevel ikke begrenset til VR, og kan også nås på andre måter, for eksempel fra en vanlig datamaskin eller en smarttelefon.

Ett trekk ved metaverset som har fått mye oppmerksomhet, er de mulighetene det gir innen sikkerhet og opplæring. VR og andre oppslukende teknologier kan brukes til å skape simulerte miljøer der den enkelte kan øve og utvikle ferdigheter i trygge og kontrollerte omgivelser. Bruksområdene er mange, blant annet innen medisin, luftfart og forsvar. Helsepersonell kan for eksempel bruke VR-simuleringer til å øve på prosedyrer og teknikker uten risiko for å skade virkelige pasienter, og piloter kan bruke VR til å trene på ulike scenarioer og nødsituasjoner.

En annen mulig bruk av metaverset innen sikkerhet og opplæring er å skape «trygge rom» i virtuell virkelighet, der den enkelte kan lære og øve på sosiale og emosjonelle ferdigheter som konflikthåndtering og kommunikasjon. Slike virtuelle miljøer er særlig nyttige for personer som ellers ikke får øvd på disse ferdighetene i virkeligheten, eller som har nytte av den ekstra tryggheten og anonymiteten et virtuelt miljø gir.

Kort sagt kan metaverset endre måten vi arbeider med sikkerhet og opplæring på, ved å gi den enkelte en plattform for å øve og utvikle ferdigheter i et trygt og kontrollert miljø. Teknologien er fortsatt i en tidlig fase, men mulighetene innen sikkerhet og opplæring er store og spennende.

Virtuell virkelighet (VR) gir flere fordeler i sikkerhetsopplæring, blant annet:

• Kunnskapen sitter bedre: Opplæring med VR gir dokumentert bedre hukommelse for lærestoffet og bedre overføring av læring til praksis enn tradisjonelle opplæringsmetoder. Det betyr at de ansatte i større grad husker det de har lært, og klarer å bruke det i virkeligheten.
• Høyere engasjement: Opplæring med VR kan være mer engasjerende og interaktiv enn tradisjonelle opplæringsmetoder, og det bidrar til å holde de ansatte motiverte og interesserte.
• Trygt og kontrollert miljø: Med VR kan de ansatte øve og lære i et trygt og kontrollert miljø, noe som er særlig nyttig ved opplæring i farlige stoffer eller nødprosedyrer.
• Tilpasning: Opplæring med VR kan tilpasses den enkelte virksomhetens behov og mål. Dermed kan virksomheten lage opplæringsprogrammer som er skreddersydd for sin egen bransje og sitt eget arbeidsmiljø.
• Lavere kostnader: Opplæring med VR kan være rimeligere enn tradisjonelle opplæringsmetoder, særlig for virksomheter med ansatte spredt på flere lokasjoner eller som skal lære opp mange samtidig.

Kort sagt gir VR flere fordeler i sikkerhetsopplæring: kunnskapen sitter bedre, engasjementet øker, miljøet er trygt og kontrollert, innholdet kan tilpasses, og kostnadene blir lavere.

Det finnes dokumentasjon som tyder på at sikkerhetsopplæring med VR kan forbedre de ansattes prestasjoner og gjøre at kunnskapen sitter bedre. I en studie med over 200 deltakere fant forskerne at sikkerhetsopplæring med VR ga betydelig bedre hukommelse for lærestoffet og bedre overføring av læring til praksis enn tradisjonelle opplæringsmetoder. En annen studie viste at sikkerhetsopplæring med VR var mer effektiv til å forbedre prestasjoner og redusere feil enn opplæring med video eller interaktive datasimuleringer.

Det er likevel viktig å være klar over at effekten av sikkerhetsopplæring med VR avhenger av flere forhold, blant annet kvaliteten på VR-utstyret og opplæringsmateriellet, utformingen av det virtuelle miljøet og måten opplæringen gjennomføres på. For å få mest mulig ut av sikkerhetsopplæring med VR er det viktig at VR-utstyret er riktig kalibrert og fungerer som det skal, at opplæringsmateriellet er oppdatert og relevant, og at opplæringen er tilpasset virksomhetens behov.

Sikkerhetsopplæring med virtuell virkelighet (VR) kan kombineres med andre opplæringsmetoder og gi et mer helhetlig og effektivt opplæringsprogram. Noen eksempler på hvordan sikkerhetsopplæring med VR kan kombineres med andre metoder:

• Kombinert læring: Sikkerhetsopplæring med VR kan settes sammen med andre opplæringsmetoder, som klasseromsundervisning eller nettkurs, til et kombinert opplæringsløp. Da kan de ansatte lære teorien bak sikkerhetsprosedyrene først og deretter øve på prosedyrene i et simulert miljø.
• Oppfølgingsopplæring: Sikkerhetsopplæring med VR kan brukes som oppfølging av tradisjonelle opplæringsmetoder, som klasseromsundervisning eller videobasert opplæring. Da kan de ansatte øve på og feste kunnskapen og ferdighetene sine i et simulert miljø.
• Repetisjonsopplæring: Sikkerhetsopplæring med VR kan brukes til jevnlig repetisjon for de ansatte, slik at de får øve på og friske opp kunnskapen og ferdighetene sine i et simulert miljø.

Kort sagt kan sikkerhetsopplæring med VR kombineres med andre opplæringsmetoder og gi et mer helhetlig og effektivt opplæringsprogram. Ved å kombinere VR-opplæring med andre metoder kan virksomheten bidra til at de ansatte har den kunnskapen og de ferdighetene de trenger for å arbeide sikkert.

Virksomheter møter flere vanlige utfordringer når de tar i bruk virtuell virkelighet (VR) i sikkerhetsopplæringen, blant annet:

• Kostnad: Én utfordring er at maskinvare og programvare til VR kan være dyrt. For å håndtere dette kan virksomheten vurdere å leie eller lease VR-utstyret, eller å bruke en skybasert VR-plattform som ikke krever kostbar maskinvare.
• Kompatibilitet: En annen utfordring er å sikre at maskinvaren og programvaren fungerer sammen med virksomhetens egne systemer og nettverk. For å håndtere dette kan virksomheten samarbeide med en VR-leverandør som gir teknisk støtte og sørger for at maskinvaren og programvaren er riktig konfigurert og fungerer som den skal.
• Brukeropplevelse: Noen brukere får bevegelsessyke eller andre ubehagelige bivirkninger av VR, og det kan være en utfordring. For å håndtere dette bør virksomheten sørge for at VR-utstyret er riktig kalibrert og fungerer som det skal, og at brukerne får tydelige instruksjoner om hvordan utstyret skal brukes.
• Opplæringsinnhold: En annen utfordring er å utvikle VR-innhold av høy kvalitet som er engasjerende og effektivt. For å håndtere dette kan virksomheten samarbeide med fagfolk innen VR-opplæring som kan utforme og utvikle skreddersydde opplæringsprogrammer.

Kort sagt møter virksomheter flere utfordringer når de bruker VR i sikkerhetsopplæring. Ved å håndtere disse utfordringene og samarbeide med erfarne VR-leverandører og opplæringsfagfolk kan virksomheten bruke VR effektivt til å bedre sikkerheten for de ansatte.